Lurer fremdeles på når jeg skal bli voksen! Jeg har lenge hatt et håp om at det skulle være i dag - og det håper jeg fremdeles, til det motsatte er bevist ;o)
Jeg har alltid sett på damer i 40-årene som sterke, målbevisste og tøffe nok til å leve livet slik de selv velger, uten å hele tiden tenke på hva andre mener om det. Det er også mitt mål!
Jeg har ikke som mål å endre noen av de som er rundt meg, men tror (håper!) at de endringene jeg gjør nå er til beste for mine kjære. Hvorvidt jeg finner "lykken" ved hjelp av disse endringene vet jeg lite om, men at noe av det vil gi meg lykkelige øyeblikk er jeg ganske sikker på. Og mer kan man vel egentlig ikke forlange?
Jeg velger å tro at det ikke var tilfeldig at slalomskiene jeg endte opp med heter Rossignol PASSION!
Det å utfordre seg selv litt er en av tingene jeg håper vil gi noen lykkelige øyeblikk. De siste ukene har jeg kjent igjen barndommens skrekkblandede fryd - når jeg har prøvd meg i slalombakken og på hesteryggen igjen. Den dagen fryden er sterkere enn skrekken, vet jeg vil føles som en seier - og jeg gleder meg allerede! Da jeg var tenåring pleide jeg å si at du er ikke voksen før du tør å være barnslig, hadde jeg rett tro?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar