Fra sommer- til vinterplassering i stuen...

I dag har sofaen byttet fra sommerplassering til vinterplassering. Om sommeren står den slik, med "ryggen" mot peisen, og vi ser rett ut på blomstene i hagen. Om vinteren står den på motsatt side av bordet, og bytter plass med stolen (vist i forrige innlegg) slik at stolen kan snus mot peisen når jeg skal tine mine kalde tær ;) Sofaen skulle ha fått grå skotskrutede ryggputer, og bordet en tilsvarende løper. Problemet er bare at enkelte av leverandørene har hatt problemer i høst, så det er ikke alt som ble bestilt på messa i august som er kommet ennå... (grrr...). Krysser fingrene for at det snart kommer, så det kan komme ut i butikken i god til før jul - og i min sofa så snart som mulig, så jeg kan få vist sofa i vinterdrakt også ;)

Min morfars stol

Denne stolen har en helt spesiell plass i mitt hjerte. Det var min morfars stol - en mann jeg har gått i fotsporene til både yrkes og idrettsmessig. Jeg har arbeidet i samme bank som han, og turnet i samme turnhall som han. Det å se bildene av morfar på veggene har gitt meg en god følelse av trygghet. Selvom jeg bare var 6 år da han døde, har han på en måtte vært med videre. Det er 80 års aldersforskjell mellom oss, så livene våre har naturlig nok vært veldig forskjellige. Følelsen av å dele noe er likevel sterk. Det er min mormor som har vevet trekket til putene i denne stolen, det er jo med på å gjøre den ekstra fin i mine øyne ;)

Flere gamle skatter - slektens dåpskjole

Da jeg skulle svare på spørsmålet i NIBs utfordring om hva jeg ville ta med meg hvis huset brenner (og familien selvsagt er reddet!) begynte jeg å reflektere over hvor mange, for meg, uerstattelige skatter jeg faktisk har i huset.

Denne dåpskjolen har gått i arv fra mor til datter i generasjoner. Min storesøsters datter er døpt i dåpskjolen fra farens familiegård, så av barna i den siste generesjonen er mine døtre de eneste jentene som er døpt i den. Kjolen henger til pynt på soverommet vårt, til daglig har den "renseripose" over seg så den ikke skal bli støvete og skitten. Planen er at den skal henge på veggen her i et glasskap/dyp ramme, men jeg har ikke fått tegent det ennå og dermed heller ikke fått satt Handymannen på oppgaven...  

Den er laget av tynn, tynn silke, så bærestykket har fått en blonde som beskyttelse og til å dekke over det område som har blitt mest tynnslitt. Den ble satt på da de den eldste av mine jenter skulle bruke den. Tidligere har det blant annet vært knyttet et rosa eller blått silkebånd rundt brystet på den som pynt.

Luene er ikke så gamle som kjolen. De er sydd til siste generasjon begge to. Det er min mor som har sydd disse, og jeg mener å huske at de er sydd av forstykket fra gamle silkebluser. Det er to forskjellige størrelser, hodestørrelsen til et dåpsbarn kan jo variere gankse mye.

Den har et nydelig underskjørt av engelsk blonde. Her drømmer jeg om en gang å brodere inn navn og årstall på alle de som har blitt døpt i denne. Det blir litt av en jobb, så jeg tror nok det første jeg må gjøre er rett å slett å lage en liste over alle dåpsbarna. Akkurat nå er min mor den eneste som vet, og det er jo familiehistorie som må tas vare på! 

Sengegavl av eikeplanker

Nå er endelig sengegavlen på soverommet vårt på hytta helt ferdig. Her har Handymannen brukt rester av gulvet som han har lagt i kjøkken, stue og gang. Det er dette gulvet du ser når du ser ut av rommet, så vi valgte å bruke litt av det her inne også for å få en sammenheng mellom rommene. Vi tok oss ikke råd til å ha heltre eik på soverommene, så nede er gulvet som taket her - i hvitbeiset furu.

Slik så det ut før hodegavlen ble satt opp. Det er samme farge på veggene - Jotuns Marrakesh - men den endrer seg fra grå til beige avhengig av lyset ;)

På toppen av gavlen har Handymannen laget en liten hylle, til å legge fra seg klokke, telefon og andre små ting på. Veldig praktisk når man ikke har nattbord. Vi fikk også gjemt ledningene fra lampene, slik at det ble et litt ryddigere inntrykk. Skapene er kjøkkenskap fra IKEA, 40 cm brede og 40 cm dype. Siden rommet er så lite, passet det best med skap som ikke var så store. Nå mangler bare siste strøk med maling på vindusforingen og listene, og eikeben til sengen, så er dette rommet faktisk helt ferdig :) 

Det er ikke størrelsen det kommer an på!

Jeg har fått en liten skatt!

Jeg er veldig glad i møbler som har vært lenge i familien. Jeg liker å tenke på de andre som har sovet i sengene, sittet i stolene eller sett seg i speilet opp igjennom møbelets levetid. På en måte føler jeg at møblene bærer med seg en historie, som jeg også får ta del i. For meg gir det gode minner om de som ikke lenger er blant oss. Nå har jeg fått en ny liten skatt.

Denne stolen ble laget til min mormor. Hun ble født i 1910, og den er bitteliten så hun var nok ikke store jenta da hun fikk den. Snart er den altså 100 år gammel! Min mor brukte den da hun var liten, og jeg da jeg var på besøk hos mormor som barn. Da var den lysegul husker jeg. Nå er det min mor som bor i mormors hus, og der har mine barn også brukt det. Fire generasjoner jenter har altså sittet på denne stolen som barn!

Min mor hadde pusset den ned og grunnet den, så den er klar for maling. Nå har jeg altså fått lov til å ta vare på denne stolen videre - og er jeg heldig er det kanskje mine barnebarn som en dag kan sitte på denne i sin mormors hus. Er det rart jeg føler jeg har fått en skatt!!!

Happy Halloween!

Her har det jammen blitt noen skritt fram og tilbake til døra i kveld! Over 80 barn har vært innom oss i kveld, både hekser, prinsesser, vampyrer, varulver og vandrende skjeletter ;) Nå sitter 5 av dem lett utslitt, med godtebollene foran seg og ser på film. Jeg tør ikke tenke på hvilke mengder med sukker som fortæres i løpet av denne dagen - og så skole i morgen... Trøsten får være at de har gått ganske mange skritt i kveld de også ;)

Tia og jeg har ihvertfall kost oss i formiddag, med å skjære ut gresskarlykt. Det var ganske mye jobb å få ut all innmaten, den var litt hardere i konsistens enn vi trodde. Med en kraftig "iskuleskje" gikk det da til slutt, og Tia var veldig fornøyd med resultatet.

Det jeg har vært mest fornøyd med i kveld, er faktisk at de aller, aller fleste av ungene er veldig høflige! Det er både tusen takk og ha det bra, og det setter jeg veldig pris på. Jeg må likevel innrømme at jeg synes julebukk er en mye koseligere tradisjon, da får man i det minste høre en fin sang når man åpner døren ;) Men, noen ganger må man imidlertid la den neste generasjonen få lage sine egen tradisjoner, selv om man ikke er helt begeistret for den selv. Da er det like greit å sette ut lyktene på trappen, slik at ungene lærer seg hvor de skal gå, og hvem som skal få slippe besøk ;) 

Sminkeplass - det ferdige resultatet!

Nå er sminkeplassen ferdig, og My er veldig fornøyd med resultatet :) Vi har brukt Tranby speil, Kvart vegglamper, Ribba bildehylle og Stenstorp kjøkkenhylle. Alt fra IKEA. Jeg hadde som sagt veldig flaks, siden jeg glemte å måle hvor mye plass hun hadde mellom skrivebord og kommode før vi dro av sted, men det gikk akkurat med den 60 cm brede hyllen vi kom hjem med! Hyllen er 25 cm dyp og stor nok til å støtte albuene på, noe som var ett av kravene hennes. Skapene på rommet er mellombrune med hvite dører, og dører, lister og bilderammer er også hvite - så det hvite passer litt bedre inn i helheten på rommet enn det som er synlig på disse bildene.

Til å sitte på har hun fått en av to krakker som tilhører et soveromsmøblement jeg har arvet etter mine besteforeldre. Det er møbler som ble laget til dem da de giftet seg, så de har selvfølgelig stor affeksjonsverdi for oss. Resten av møblene er hvite, så denne krakken blir nok også hvit igjen etterhvert. Hun var nå klar for å bytte ut de limegrønne gardinene hun hadde med fra det forrige rommet sitt, så vi har kjøpt dongeristoff på Stoff og Stil til nye gardiner. Når de blir ferdige, kommer vi nok til å trekke om setet på krakken også :)

NIB-utfordring!

HEI PÅ DEG! 

NIB har denne måneden presentert alle bidragsyterne bak bloggen sin, og gitt alle interørbloggerne en utfordring om å lage et innlegg om seg selv på bloggen for å si hei til leserne! Siden jeg for tiden er veldig inspirert av Pippis motto, kunne jeg ikke la være å ta denne utfordringen ;)

JEG...

... bor på Sørlandet, er mamma til to flotte jenter: fjortisen My og lillegullet Tia. Sammen med mannen i mitt liv, som går under det svært betegnende navnet Handymannen her på bloggen, planlegges og gjennomføres det stadig prosjekter. Jeg har tegnet planløsninger og innredet rom siden jeg gikk på barneskolen, og synes fremdeles det er like gøy! Vi pusser opp huset og bygger hytte, og mitt hovedansvar er planlegging og jakten på alt vi trenger for å gjennomføre det, mens Handymannen står for mesteparten av snekkerarbeidet. Jeg tenker planløsning like mye inne som ute, så mye tid går også med til å planlegge og lage nye rom i hagen.

INSPIRASJON...

...finner jeg hos andre bloggere, i interiørmagasiner, bøker, i butikker og på messer. Jeg er alltid på jakt etter praktiske løsninger, så jeg studerer alle hus jeg besøker for å se om de har funnet på noe lurt!

MIN FAVORITT...

...klarer jeg ikke velge ut, jeg har mange! Det viktigste er at det har en form som tiltaler meg, jeg kan rett og slett bli "forelsket" i gjenstander på bakgrunn av form og tekstur. Jeg er like glad i de slitte arvemøblene etter besteforeldrene mine, som i nyinnkjøpte renlinjede møbler i hvit høyglans. Eller formene på Barometerlampen fra IKEA. Blir jeg forelsket, så blir jeg forelsket - og interiørmessig blir det rett og slett Polygami... 

DRØMMEHJEMMET...

...kan se ut på flere forskjellige måter... Jeg er veldig glad i renlinjet Funkis og betong, fylt med en mix av moderne møbler og gamle arvestykker. Ja, gjerne! Men, jeg er oppvokst i hus fra 30-tallet med brede lister, takrosetter og doble dører og høyt under taket, og det er jo så utrolig fint! Da er det kanskje ikke så overraskende at huset vi bygde for åtte år siden har både klassiske og moderne elementer i seg...   

UØNSKET...

...er en vanskelig merkelapp. Jeg kan si at jeg fremdeles er ganske lei av syrelutet furu som vi fylte opp huset med på 90-tallet. Jeg er også så gammel at jeg ikke helt klarer å se skjønnheten i mye av 70-tallsstilen ennå. Men, enkeltgjenstander som har gode former og bærer med seg minner fra barndommen - det er jeg helt klart åpen for. En helt rendyrket stil, kan jeg kanskje si er uønsket  - det er nødvendig med litt kontraster og overraskelser!

DRØMMEDAGEN...

...er en klar høst- eller vinterdag. En skitur eller fottur på fjellet, som ikke er lenger enn at alle fremdeles er fornøyde når vi kommer tilbake på hytta. Krølle seg opp i skinnfellen i stolen foran ovnen og se på flammene - med en kopp varm kakao. Lage en god middag sammen med min kjære og nyte god mat og drikke sammen med familie og gode venner til langt på kveld...

DET BRENNER...

...og barna er reddet ut. Har jeg mulighet ville jeg hatt med album, harddisker med foto/videoopptak av barna, bunadene og helst all kunst fra veggene. Er det for mye å be om arvemøblene også...???

GODFØLELSEN...

...er der når jeg har krøllet meg opp i sofaen med en kopp grønn te med honning, kveldens treningsøkt er unnagjort, jentene er gode venner, stearinlysene på bordet er tent, peisen knitrer og min kjære sender meg et varmt smil... Lykke :)

Har du tatt utfordringen? Legg gjerne igjen en kommentar, så jeg kan komme og hilse på deg også :)

Legging av tulipaner - Purple Prince

I dag har jeg drevet med konfirmasjonsforberedelser! Noen ting tar lenger tid enn andre, og jeg begynte allerede i vår å forberede utendørsblomstringen til neste års konfirmasjon. Den er helt i slutten av april, så det er ikke mulig å bruke sommerblomster. Derfor må jeg ty til løk for å få noe som gjør litt ut av seg på utsiden.

Langs innkjørselen har vi tre felt med lavendel. Det er ikke mye annet enn grå tørre pinner i april, så derfor har jeg valgt å legge to felt med tulipanen 'Purple Prince' i mellomrommene mellom disse. Jeg håper selvølgelig de er på sitt aller fineste akkurat den dagen vi fyller huset med gjester, men det er det værforholdene til våren som vil avgjøre. Nå har jeg gjort det jeg kan, så vil tiden vise hvordan resultatet blir :) 

Sminkeplass til fjortisen - alternativ bruk av IKEA-artikler...

I dag har jeg hatt en av de bedre IKEA-opplevelsene på lenge. Jeg tror nesten at "alle" har tenkt at alle andre er på IKEA disse første dagene, slik at folk holder seg borte! I går var det omtrent snøstorm her, så da er det ikke så rart at mange valgte å bli hjemme. Dermed trodde vi trøkket skulle være desto større i dag. Mulig det var fordi vi var der tidlig (10.30-12.30), men det var ikke engang kø i kassene da vi skulle ut - så det gikk mye bedre enn jeg hadde forventet :)

Dagens mål var å finne det vi trengte for å lage en sminkeplass på rommet til fjortisen. For første gang reiste vi på IKEA uten å ha liste med artikkelnr klare, og det var i grunnen ganske gøy! Jentene var mye mer opptatt enn meg av å gå innom alle de ulike rommene de har innredet, så håpet for fremtidige "koseturer" til IKEA med jentene (uten Handymannen!!!) steg betraktelig i dag. Jeg hadde (mot normalt) reist av gårde uten å måle opp plassen hun hadde til rådighet - mellom skrivebordet og en kommode - men trøstet oss med at nå kunne vi faktisk kjøre tilbake og bytte hvis det ikke passet!

Vi endte med sammensettingen vist over - et speil, en bildelist og en kjøkkenhylle... Jeg sa vi ikke trengte å skru opp krokene under, hvis hun ikke likte de, men fikk bare tørt til svar at "De er jo helt supre å henge smykker og armbånd på, så de må jo seff være der!" Og det har hun jo helt rett i :) Sammen med en krakk fra soveromsmøblementet jeg har arvet fra min mormor, tror jeg nok dette blir en fin sminkeplass. Det vil frigjøre minst et kvarter på badet om morgenen, så det kommer alle til gode ;) Da vi kom hjem løp jeg opp og målte plassen, og vi kunne få max 63 cm mellom bord og kommode - hyllen var 60 cm... ;) Lov å ha litt flaks av og til!